Den evige samlingen

I mange år har hertugene av Lynchester og Northallerton slåss om naboeiendommen som de begge mener at de eier. En dag foreslår plutselig hertugen av Northallerton at hertugen av Lynchester skal gifte seg med Caroline, hans eldste datter, slik at de kan begrave stridsøksen og bli venner. Hertugen av Lynchester, som er en rik og populær ungkar, sier ja til dette. Han aner ikke at den nydelige Caroline er forelsket i en annen. Caroline blir fortvilet da hun hører farens forslag. Men Elfa, hennes to år yngre søster, beslutter å ordne opp for Caroline. Hun overtaler hertugen til å velge henne i stedet, og han lover til slutt at han skal be faren om hennes hånd.

Idona sørger da hennes far plutselig dør, men hun blir helt fortvilet da hun får vite at han har satset hele eiendommen, hestene, ja til og med henne selv i et veddemål med Markien av Wroxham, og tapt. Siden Idona ikke er myndig ennå, betyr det at hun nå er markiens eiendom, og i desperasjon rir hun ut i skogen. Her overhører hun en samtale mellom noen landeveisrøvere. De planlegger å robbe og drepe Markien av Wroxham, som nå er på vei for å inspisere sin nye eiendom ...

Alexander Colwyn er samtidens største ekspert på å restaurere malerier - en kunst han har lært seg for å kunne ta vare på sin egen samling. Men han er syk, og han og datteren, Fedora, er så fattige at de knapt har til livets opphold. De uvurderlige kunstskattene deres tilhører nemlig stamgodset, og kan derfor ikke røres. Da kommer det en dag bud fra jarlen av Heversham, som vil at Colwyn skal restaurere den berømte malerisamlingen hans. På Heversham slott oppdager imidlertid Fedora snart at jarlen tross sin rikdom er en ulykkelig mann, og hun beslutter å finne ut hva det er som står mellom henne og den mannen hun elsker.

Miss Mitton var ikke noen vanlig guvernante. Som Lady Marisa Berrington­Crecy hadde hun arvet sin fars avsky for den edwardianske sosieteten. I rollen som guvernante hos hertugen av Milverley, aktet hun å skrive en bok og avsløre de råtne forholdene innen sosieteten. Men i egenskap av guvernante, fant hun seg ansvarlig for et ensomt, kjærlighetshungrende barn. Et barn som ingen andre ville ha noe med å gjøre, fordi det var håpløst og ute av stand til å lære. Og hun ble også klar over at den arrogante hertugen trengte kjærlighet. Marisa hadde en del både å lære og å lære bort!

Hun ble kalt «Isprinsessen» og hadde ingen annen lideskaå enn musikken, ingen annen elsker end dansen ... indtil hun mødte hertugen. Først da forsto hun at de følelsene dansen og musikken hadde vekket i henne, bare hadde vært et svakt ekko av noe som var langt sterkere og mer berusende. Allerede første gang hertugen av Welminster så henne danse, i det praktfulle Yselov-palasset i Moskva, følte han seg trukket mot henne med en nesten magnetisk kraft. Han ble forvirret, og var slett ikke sikker på om han likte denne følelsen. Men det er krig, og Napoleons seierrike armé nærmer seg Moskva. Personlige følelser viker plasset for frykt, og Zoia må flykte. Vil hun noengang møte hertugen igjen? Er dette merkelig magiske båndet mellom dem sterkt nok til å overvinne krigens redsler og den lange avstanden mellom dem?

Lady Caroline flykter ut i skogen i nattens mulm og mørke, hun flykter fra Sir Montagu som planlegger å forføre henne. Men i skogen møter den unge villstyringen Lord Brecon, og hun blir vitne til et grusomt mord! Noen forsøker å skyve skylden på Lord Brecon, men Caroline vet jo at den unge kjekke mannen er uskyldig. Fryktløs gir hun seg i kast med å redde ham. Det blir ikke enkelt, men Caroline gjør alt for sin store kjærlighet.

I mai 1819 blir den vakre, men fattige Anthea Forthingdale invitert til å tilbringe resten av London-sesongen hos sin gudmor, grevinnen av Sheldon, som sender invitasjonen av rent egoistiske grunner, fordi hun selv ønsker å oppholde seg i London så hun kan treffe sin elsker, hertugen av Axminster, istedenfor å leve et kjedelig liv på landet sammen med sin aldrende ektemann. Hvordan Anthea møter hertugen i gudmorens hus; hvordan han ydmyker henne og hvordan hun lager en karikaturtegning av ham, som får vidtrekkende konsekvenser, og hvordan hun lærer at man aldri må le av kjærligheten, forteller Barbara Cartland om i denne boken.

Hertugen av Kingswood har sverget på at han aldri skal gifte seg. Hans unge fetter Richard er derfor arving til den store eiendommen. Til hertugens fortvilelse har Richard fridd til den vakre og forførende Lady Delyth, men i et sjalusidrama blir Richard alvorlig såret. For å få ham på bedre tanker, beslutter hertugen at han selv vil finne en passende kone til Richard. Skjebnen sender ham imidlertid en prestedatter, den yndige Benedicta, som totalt forandrer hans liv.

Etter ti år i Wellingtons arme kommer hertugen av Harlington tilbake til England. Ved hjemkomsten får han høre at kusinen Alvina har pantsatt familiens verdifulle arvestykker, og dette gjør hertugen rasende. Han får mistanke om at Alvina er offer for utpresning. Snart får hertugen også andre problemer, han blir utsat for Lady Isobel Daltons listige knep – Lady Isobel har bestemt seg til å fange hertugen i sitt garn. Først da Alvina redder ham fra Jason Harlings hatefulle overfall, får hertugen øynene opp for hva virkelig kjærlighet er.

Wien er ny og fremmed for Gisela, og hun blir redd da hun møter en flokk bråkete studenter i skogen utenfor byen. Fortvilet løper hun og gjemmer seg, men en fremmed mann hjelper henne og får henne trygt hjem. Den fremmede gjør et dypt inntrykk på henne. Men så oppdager hun hvem hennes ukjente redningsmann er: Han er prins og overhode for en rik og mektig østerriksk familie. Gisela er bare datter av en fiolinist, og selv om hennes far er en berømt musiker, vil Gisela aldri bli betraktet som et passende parti for prinsen.

Under Napoleons regime må den unge engelske piken, Vernita, og hennes mor leve som flyktninger i Paris. De klarer ikke å komme seg tilbake til England, og for å opprettholde livet, arbeider Vernita som sydame. Hun syr klær for Napoleons søster, den vakre og egoistiske Pauline Borghese. Da moren dør, flytter Vernita til Borghese-palasset, der hun treffer grev Axel Storvik. Men det er ikke bare grev Axel som synes Vernita er fortryllende, keiseren selv har fått øye på den lille sydamen. Og keiser Napoleon pleier å få sin vilje.

Caneda er halvt engelsk og halvt fransk, temperamentsfull og vakker. Da moren flyktet fra sin franske brudgom for å gifte seg med den mannen hun elsket, kuttet de aristokratiske slektningene hennes alle bånd. I mange år har Canedas familie levd stille og tilbaketrukket på landet. Plutselig en dag kommer et brev fra morens familie? Bestemoren inviterer Caneda og broren til slottet i Frankrike. Caneda bestemmer seg for å reise i den hensikt å gi den hovne hertugen av Saumac og resten av morens familie en lærepenge ... Det hun ikke regner med, er at kjærligheten skal sette hindringer i veien for hennes planer.

Varia, som var ansatt på Sir Edwards kontor, hadde aldri vært utenlands, så da han foreslo at hun skulle følge hans sønn, lan, på en forretningsreise til Frankrike, kunne hun ikke si nei. Men oppholdet i Frankrike ble noe helt annet enn Varia hadde ventet - ikke minst på grunn av den sjarmerende franskmannen Pierre ...

Mariota Fordcombe bor sammen med sin far og sine to søsken på den ærverdige herregården Queen´s Ford. Familien er gammel og aristokratisk, men er nå fullstendig ruinert. Så vanskelig er situasjonen, at Mariota, som gjør alt hun kan for å holde familien sammen, lar seg overtale av broren til å bli med på et hårreisende farlig eventyr: de skal forsøke seg som landeveisrøvere. Alt går tilsynelatende bra, men plutselig blir de overrasket av en rytter. For å redde broren fra den visse død, fyrer Mariota av et skudd, og rytteren blir kastet av hesten og slår seg bevisstløs. Den skadede – som viser seg å være jarlen av Buckenham – føres til Queen´s Ford. Nå blir Mariota stilt overfor konsekvensene av sin overilte handling, for hun forelsker seg i jarlen. Og det skal vise seg at det ikke bare er hennes egen lykke som står på spill.

Da Andrinas far dør og etterlater henne uten penger, må hun finne noen som kan gifte seg med hennes to yngre søstre innen to måneder. Hun reiser til London for å få hjelp av hertugen av Broxbourne, en fjern slektning, men på veien blir hun utsatt for tilnærmelser fra en overlegen og ubehagelig ung mann. Da hun kommer til hertugens hus, oppdager hun at den unge mannen som hadde kysset henne kvelden før, var hertugen selv! Selv om han blir overtalt til å hjelpe henne, er det mange overraskelser og skuffelser som venter Andrina før hertugens kyss igjen tenner en flamme i henne, og alt ordner seg til det beste for alle.

Odetta er bare en vanlig prestedatter, og da hun får tilbud om å bli med til Paris som Penelope Walmers kammerpike, aksepterer hun gledesstrålende. Men Odetta blir regnet for bare en vanlig tjener, og får ikke lov til å være med i noen av de strålende selskapene. En natt sniker hun seg likevel ut til et maskeradeball, og her treffer hun den arrogante Jarlen av Houghton. Han har en gang oppført seg skammelig mot hennes foreldre, og nå har Odetta sjansen til å ta hevn.

Den unge og vakre kanadiske piken Mela blir sviktet av sin elskede Tim. Dypt ulykkelig reiser hun til England for å ta en sekretærjobb hos sin onkel, som er medlem av regjeringen. Ved ankomsten til London viser det seg imidlertid at onkelsen er blitt drept under mystiske omstendigheter, og hans politiske medarbeider, Peter Flacton, gjør sitt beste for å få henne til å reise hjem. Men Mela er fast bestemt på å avsløre sannheten i forbindelse med onkelens død, og meget motstrebende lar Peter seg overtale til å hjelpe henne. Snart befinner de seg i en hvirvel av dramatiske og kompromitterende situasjoner. For å redde Peters gode navn som parlamentsmedlem, og fordi hun fremdeles er for ulykkelig til å bry seg om hva som skjer med henne personlig, går hun med på å bli Peter Flactons hustru. Nå begynner imidlertid forviklingene for alvor, for på selve bryllupsdagen treffer hun helt tilfeldig sin elskede Tim.

Etter krigens slutt vender den sjarmerende britiske diplomaten Ian McCraggan tilbake til Skottland for å bli klanens overhode og flytte inn i den gamle slektsborgen, som han har, som han har arvet etter sin grandonkel. Han er fylt av forventning og glede, men han er også svært spent. Det er nemlig femten år siden han var der sist, og mye kan ha hendt på den tiden. Og da han kommer frem, møter det ham også en overraskelse. Han oppdager at en stolt, mørkhåret pike har installert seg i hans forfedres borg. Men hvem er hun, denne fortryllende Moida, som våger å bestride hans rettmessige krav? Da Ian oppdager den forbløffende sannheten, er det imidlertid for sent – for da er han allerede forlovet med en blond skjønhet, som aldeles ikke har til hensikt å gi slipp på ham.

Iført bayerske klær befant Tilda seg i en hytte oppe i fjellene, der hun delte seng med en såret fremmed mann ... Rudolph, den vakreste og mest spennende mann hun noensinne hadde truffet. Tidligere hadde hun, som Lady Victoria Mathilda, vært underveis for å gifte seg med prins Maximilian av Obernia... et ekteskap som var arrangert av selveste dronning Victoria personlig. På grunn av uventede eventyr i München, lå Tilda nå i dekning for politiet. Hvordan kunne hun gifte seg med en prins som hun aldri hadde sett for sine øyne, når den eneste hun ville ha var Rudolph, som hadde tent en ild i henne med de brennende, lidenskapelige kyssene sine. Men hva ville dronningen si? Hvordan ville prinsen reagere? Barbara Cartland gir svaret i en av sine aller mest dramatiske og spennende romaner.

Clova er fortvilet da moren plutselig dør, og hun befinner seg alene og ensom i storbyen Paris. Men så får hun besøk av en fjern slektning fra Skottland, som forteller at hun har arvet tittelen som overhode for den mektige McBlane-klanen, og at det er hennes plikt å følge med til Skottland. Clova vil gjerne begrave gamle og bitre stridigbeter mellom de mektige klanene, men får da en dødsfiende i sin misunnelige nevø Euan. Den eneste som kan red henne er Tarquil, lederen for McCowan-klanen – McBlane-klanens bitreste fiende.

Oletha Ashurst er ikke bare penere enn de fleste, hun er også rikere. Men Olethas far, oberst Ashurst, er redd for at datteren skal falle for en lykkejeger og finner derfor en passende ektemann til henne, hertugen av Corelston. Hertugen tilhører en av Englands mest berømte familier, og for å vedlikeholde familiens store eiendommer, trenger han penger. Oletha drømmer om den store kjærligheten, og er redd for at hertugen bare skal bli tiltrukket av den store formuen hennes. Tilfeldigvis får hun høre at han har søgt etter en bibliotekar, og Oletha drar til Gore og utgir seg for bibliotekarens assistent. Hun er fast bestemt på å få vite hva slags mann hertugen er, hun vil ikke loves bort til en mann hun aldri har møtt. Og hertugen er foruroligende tiltrekkende, hvordan kan en mann som han gifte seg for pengenes skyld?

Deler av Essex blir ennå kalt «Hekselandet». I forrige århundre var befolkningen her fortsatt besatt av frykt for det overnaturlige. Markien av Aldrige er blitt lei sosietetslivet i London, og drar til godset sitt i Essex. På veien gjennom den lille landsbyen Steeple, ser han at folkene i landsbyen har samlet seg rundt en kvinne som de sleper mellom seg. Markien stanser vognen for å se hva de holder på med. De legger kvinnen ned på marken, og han ser at hun har dype kloremerker i ansiktet, og kinnene og pannen er blodige. Markien oppdager til sin forbauselse at hun ikke kan være stort over atten år, og at hun er svært vakker. Markien befaler at de skal legge henne i vognen hans. Men da han skal dra, merker han en umiskjennelig atmosfære av hat og frykt blant den som står igjen.